pewpewHS

Dette spillet vinner vel egentlig VM i selvforklarende tittel, men når man tenker seg om, hva skulle det ellers ha hett? Shadow War 2025? Jaja, videre til saken: Historien er ved første øyekast fryktelig tynn, med mindre man orker å ta seg bryet med å gå inn på www.MAG.com og leser seg opp på den, men siden det er et MMOFPS (uttales memmofeppess) så lar vi den gå, og for å være helt ærlige her... Man spiller ikke online FPS for å drukne i historie, slikt er for singleplayer.

Når man starter spillet så må man velge en av tre faksjoner. Valget står mellom Valor, erketypisk amerikansk hær kjent fra actionfilmer, S.V.E.R (sever),  en hær basert øst-europa med rustne, falleferdige baser og en viss ?underdog?følelse over seg. Og til sist Raven. En europeisk, høyteknologisk privat hær med base i sør-amerika.  Verdt å merke seg er at man kan kun lage en konto til å begynne med i spillet, der man velger en faksjon man må spille med til nivå 60. Etter dette har man muligheten til å opprette en andre konto (kalt veteran) der man velger en ny faksjon å leke med.

Spillmenyen er oversiktlig, fin og lett å forstå seg på.  Og det er lett å bare hoppe rett inn i spillet og være Rambo, men det er ikke anbefalt fordi da får du mer kjeft enn poeng. Ganske kjedelig og frustrerende. Spillet kan best sammenlignes med Battlefield 2 på konsoll. Bare med mindre utvalg i kjøretøy og  et større antall spillere.

GAMEPLAY:

Dette er IKKE et Call of Duty-spill. Det er ikke meningen at man skal hoppe rundt som en kanin på speed, holde inn avtrekkerknappen og rope GERONIMOOOOOOOOOO!

Med andre ord: Om du leter etter et spill der du skal gå rundt og pange hs uten å bry deg med lagkamerater;  Styr unna. I MAG er fokuset lagt på lagspill og kommunikasjon. Å gå til innkjøp av mikrofon er nærmest påkrevd, det er få ting som er så irriterende som å havne i en squad der ingen kommuniserer, og alle bare hopper rundt og tror det er CoD.

Kontrollene føles gode, men kan være litt forvirrende i starten.  Om man kommer fra Cod:MW2 så kan det føles rart at crouch/prone er på trekant i forskjell til ?industristandarden? runding. Noe som irriterer oss er at ingen produsenter lar oss selv velge hvilke knapper som gjør hva, uansett spill. Valgene står alltid mellom et par predefinerte oppsett. Dette gjelder vel for de fleste FPS-spill som slippes for tiden, og man burde vel ha blitt vant til det, men irriterende uansett.

Når man har gått gjennom den første øvingsmodusen og lært seg de grunnleggende kontrollene så får man 100xp og går opp et nivå. Hver gang man går opp et nivå får man såkalte skillpoints som kan brukes til å låse opp nye våpen og annet småsnacks som hjelper deg i krigen, dette kan være grep som gjør våpenet ditt mer stabilt, sikte som hjelper deg mer på avstand, helbredelse og ulike elektroniske hjelpemidler. Dette gjør at spillet tvinger deg til å tenke litt over hvilken spillestil og klasse du vil kjøre. Skal du bli ingeniøren som flyr rundt og reparerer alt som blir skadd, eller skal du helbrede medspillerne dine?  Og dette er viktige valg, i og med at du tjener som regel mer på reparering og helbreding enn du gjør ved å slakte ned fiender. 

Annet som er viktig å ha i bakhodet når man spiller dette spillet er at man alltid følger lagleders ordre. Ikke bare hjelper dette deg til å vinne slaget,  du får også mer xp i form av FragO-bonus. FragO-Bonus er ekstrapoeng som gis ved at man dreper, helbreder, reparerer, beskytter og sprenger de ulike målene som blir satt. Noe som igjen hjelper deg kjappere opp i nivå. Og som tidligere nevnt:  Høyere nivå tilsvarer flere skillpoints som igjen gir deg bedre utgangspunkt til neste slag.

Spillmoduser:

                                 Dø forbannede VALORspillere!

Suppression: Dette er ?øvingsmodusen? .

Det eneste den går ut på er å drepe motstanderne. De kunne likesågodt ha kalt den for Team Deathmatch, siden det i bunn og grunn er nøyaktig det.

32 mot 32 spillere, begge fra samme faksjon. En fin måte å få kontrollene inn i fingrene på, samt å finslipe siktet.

Sabotage:

Nok et 64-spillers kart.  Denne modusen handler om å angripe eller forsvare to baser  kalt A og B. Om man som angriper holder begge over en gitt tid, så låses siste hovedbase kalt C opp  og man får da fullt trykk for å overta denne. Noe som etter vår erfaring kan være et rent lite helvete. Det blir et visst trykk når 64 spillere kjemper om samme lille punkt med nebb og klør.

 Acquisition:

128-spillers kart.

Går ut på å stjele eller forsvare to protypkjøretøy. Som angriper må man komme seg forbi en rekke hindringer som bunkere med raketter og mitraljøser på, Antiluftsskyts og artilleri. I tillegg til fysiske sperringer som må sprenges og 64 desperate forsvarere. I denne modusen kommer virkelig lagspill til nytte. Her er man dødsdømt, både som forsvarer og angriper, om man leker ensom ulv og om man ikke har sanitet eller ingeniører på laget. Her er man meget avhengig av en våken troppfører og god komunikasjon. Som nevnt tidligere så er det få ting som et musestille lag, på samme måte som det er utrolig moro og belønnende å spille med folk som faktisk prater sammen og ikke tenker på seg selv.

Dominaton:

256-spillers kart.

Kan best beskrives som en blanding mellom Sabotage og Aquisition.

Man kjemper om åtte hovedmål, som låses opp etterhvert som man ødelegger fiendens infrastruktur, i form av såkalte cooling towers og burnout towers. Disse må holdes en gitt tid, før man avanserer videre for å ødelegge hovedmålet. Her må man virkelig jobbe sammen. Rambo og den ensomme ulven kan egentlig bare la være å prøve seg en gang. Man kommer bare til å irritere vettet av lagkamerater og seg selv fordi man dør gang på gang. Det ender også ofte opp med en kickvote om man fortsatt tror dette er CoD.

Så har man directive som kaster deg inn på en tilfeldig modus, ofte midt i runden fordi det er få spillere igjen. Her er man ofte på den tapende siden, så det er en ekstra utfordring å vinne.

Som en oppsummering kan man si at dette spillet er for deg som liker taktisk spilling med samarbeid i fokus. Har du en kompisgjeng å spille med så får du mye mer ut av dette spillet enn om du går inn alene uten mikrofon. Dette er ikke et spill for deg som er vant til å regjere på aim og reaksjon alene.

Grafikken er grei, ikke topp. Men den kan sammenlignes merkelig bra  med andre nye spill. Man må forvente at de har skrudd ned grafikken litt for å kompansere for 256 spillere på samme server.

Lyden er midt på treet, den er ikke BF:BC2-lyd, men den er god nok til å gi deg krigsopplevelsen du leter etter.

Kort fortalt så er dette et bra spill om man får til samarbeid og et meget frustrerende spill om man havner med folk uten samarbeid eller komunikasjon.

Det er få kart og bare en modus med 256 spillere, og på deploy-skjermen står det ?current shadow war-map? noe som får oss til å mistenke sterkt at det kommer flere kart og flere moduser i en kommende DLC, selv om Zipper ikke har annonsert noe enda.

Skrevet av Minlillepille og Cybershow (raven, lvl 50 og 34)

Dette er den første posten på min nye blogg ;)